Blogging i norsktimene

Hovedmål

Å vise hvorledes arbeidet med norsk litteratur kan gjennomføres ved hjelp av digitale hjelpemidler og dermed motivere svakere og middels sterke elever til deltakelse.


Målgruppe

Lærere som ønsker å bruke digitale hjelpemidler i norskundervisningen.


Kort innledning

Hensikten med denne teksten er å gi et praktisk eksempel på hvorledes en norsklærer bruker blogging for å nå målsettingen ovenfor.
I utgangspunktet har verken lærer eller elever noen erfaring med dette nye mediet, kun et ønske om å prøve en ny måte å tilegne seg kunnskap på.
Forsøkene med dette bloggarbeidet er utført av norsklærer ("jeg"-personen nedenfor) og vg1-elever ved Den norske skolen Costa Blanca (DNSCB), samt LOSA-elever i Nordland fylkeskommune (LOSA = Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet).
DNSCB-elevene går studiespesialiserende studieretning. LOSA-elevene er fordelt på studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger.
Tidsperspektivet er 4 uker.


Læreplanmål

Prosjektet forventes å innfri følgende læreplanmål:

• Grunnleggende ferdigheter:
• Å kunne bruke digitale verktøy
• Å kunne uttrykke seg skriftlig
• Å kunne lese
• Kompetansemål
• Skriftlige tekster
  
• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
  
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk
• skrive tekster i ulike kreative sjangere
• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
• Sammensatte tekster
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• Språk og kultur
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Ved bruk av for eksempel Skype vil det også være mulig å dekke kravene til den grunnleggende ferdigheten "Å kunne uttrykke seg muntlig", samt å nå flere kompetansemål under "Muntlige tekster".
Dette vil eventuelt legges til senere.


Til læreren

Få lærere i videregående skole har gode kunnskaper i Web2-relaterte aktiviteter. Det er derfor ofte en stor utfordring for mange å komme i gang. I noen fylker har man kjørt enkelte kurs i bruk av digitale hjelpemidler, men generelt sett må nok den enkelte lærer selv ta den utfordringen det innebærer å skolere seg skikkelig. Dette er selvsagt noe mange vil se på som negativt. Man er ikke utdannet til å bruke de verktøyene som man blir forventet å anvende samtidig som mange oppfatter det slik at arbeidsgiver ikke gir
nødvendig skolering. Etter min mening bør man heller vektlegge de positive sidene ved den nye teknologien fremfor å henge seg for mye opp i negative frustrasjoner.
Alle lærere ser det som svært viktig å få elevene til å engasjere seg aktivt i undervisningsarbeidet. Det er det tilsynelatende mulig å oppnå ved å bruke ulike digitale hjelpemidler. Disse representerer i seg selv en motiveringsfaktor for mange elever. Utfordringen blir følgelig å utnytte den nye teknologien i en norskfaglig sammenheng. Selv om man har jobbet med datateknologi i åresvis, er det ikke umiddelbart selvsagt at man vet hvordan denne skal kunne benyttes aktivt i det norskfaglige arbeidet.
Leif Harboes sider om bruk av digitale hjelpemidler i skolen gir en utmerket innføring i bruken av ulike digitale teknologier i norskundervisningen. Han gir også leseren mange praktiske ideer om hvorledes disse verktøyene kan benyttes innenfor norskfaget.
I dette litterære prosjektet er det primært blogging som utgjør kjernen i arbeidet. Mange har en forestilling om at blogging er noe som svært mange elever driver med. Det finnes millioner av bloggesider på nettet som synes å underbygge denne påstanden. Imidlertid har det vist seg at dette overhode ikke stemmer med den virkeligheten vi møter i klasserommet.
I dette prosjektet deltar det cirka 25 elever fra studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Ingen av dem hadde noen erfaring med blogging. De fleste behersket i utgangspunktet enkel tekstbehandling, e-post, samt chatting på MNS, intet mer.
Det synes heller ikke som om bloggekompetansen blant lærerne er særlig høyere.
Dersom man som lærer finner at egenkompetansen som blogger er lav, må man selvsagt først av alt skolere seg selv, og gjerne også noen gode kolleger. Det er både morsomt og nyttig å sette seg sammen med kolleger og utvikle kompetanse på dette området.
Erfaringene viser at dersom man presenterer et relativt vellykket prosjekt for kollegiet, våkner interessen av seg selv. Vi lærere er svært 'nytteorienterte'. Det er da viktig at forholdene blir lagt til rette for de interesserte slik at de får mulighet til å sette seg inn i den nye teknologien. Planleggingsdager, etc. egner seg utmerket til slikt.
Lærere som ønsker å prøve seg fram som 'bloggere', kan registrere seg hos Blogger. Det er gratis, og tjenesten er grei å bruke. Det anbefales å sette opp en eller flere test-blogger før man kaster seg selv og elevene ut i seriøst arbeid. I en slik 'test-blogg' kan man prøve ut mulighetene, øve seg på redigering, endring av oppsett, osv.
Det er også smart å sjekke lenkene under 'Praktiske eksempler' nedenfor. De gir tilgang til sider som er i aktiv bruk, og man kan hente mange gode ideer og inspirasjon der.


Hvorfor (ikke) blogge?

Dette er naturlige spørsmål man stiller seg som lærer. Hva er egentlig vitsen? Hvorfor ikke jobbe slik man har gjort i åresvis?
Her er det neppe mer annet å gjøre enn å vise til lenken i overskriften ovenfor.
Forfatteren av siden har gjort seg mange fine betraktninger om fordeler og ulemper ved blogging, både for lærere og elever.
Personlig var jeg i utgangspunktet svært skeptisk. Hvorfor skulle vi drive med dette nettarbeidet når vi kanskje kunne bruke tiden mer effektivt på tradisjonelt arbeid?
Håpet var at denne måten å jobbe med norsk på kanskje kunne motivere de elevene som vanligvis ikke følger så godt med.


Noen praktiske eksempler

Mitt bloggeeksempel er bygd opp omkring et ganske avgrenset faglig temaområde. Det er imidlertid i høyeste grad mulig å benytte blogger i det daglige arbeidet med klassen innenfor et utall andre områder. Ulike former for informasjon, ukeplaner, egentlig hva som helst kan legges inn i forskjellige former for klasseblogger. Personlig bruker jeg Google Docs til mye av dette arbeidet, men blogger er også et greit alternativ.
Bloggene til Leif Harboe og andre nedenfor viser praktiske eksempler på slike blogger.

Klasseblogg 1
Klasseblogg 2
Klasseblogg 3
Klasseblogg 4
Klasseblogg 5
Artigblogg

Her er i tillegg en kronologisk oversikt over norske blogger med pedagogisk vinkling.


Ideen dukker opp

Min utfordring var altså å motivere mine vg1-elever til å tilegne seg kunnskap om ulike litterære begrep og virkemidler, for så å la dem bruke disse i praksis.
Av ulike årsaker skulle jeg også undervise LOSA-elever i Nordland fylke i det samme tidsrommet. Dette passet godt da tradisjonell klasseromsundervisning ikke var aktuelt.
Bruken av digitale hjelpemidler vektlegges kraftig i læreplanen, og det var derfor naturlig å lete etter brukbare nettbaserte verktøy. Læringsplattformer har sine store begrensninger, ikke minst med hensyn til friheten til å kunne inkludere eksterne prosjektdeltakere. I dette tilfellet benytter mine DNSCB-elever Classfronter, mens elevene i Nordland bruker It's Learning. Her kommer Google Docs, Blogger, Wikispaces, etc. inn som mer enn fullgode alternativ.
Årsakene til at jeg valgte å blogge fremfor å bruke andre verktøy i dette prosjektet, er godt beskrevet i avsnittet 'Hvorfor (ikke) blogge' ovenfor.
Etter å ha bestemt meg for å prøve blogging, måtte jeg finne ut hvordan dette skulle gjøres - og hvordan det hele skulle kunne gi faglig utbytte.


Verktøy

Det finnes svært mange ulike bloggeverktøy der ute... Hva skulle jeg velge?
Jeg valgte ganske enkelt et verktøy jeg ble anbefalt av aktive bloggere: Blogger
Så langt har Blogger stort sett innfridd mine og elevenes forventninger. Jeg regner med at de begrensningene jeg har opplevd, skyldes manglende kunnskaper om hvordan programmet fungerer. I det store og det hele er dette et oversiktlig og greit program som lar lærere og elever sette opp pene blogger.
I tillegg har Blogger den store fordelen at systemet er eid av Google. Det vil si at man enkelt og greit kan legge inn nye innlegg i Blogger direkte fra tekstbehandleren Google Docs. Dette er arbeidsbesparende og egentlig riktig snedig.
En annen fordel er at dersom man bruker programmet Page Creator (også et Google-program) til å lage vanlige websider, vil man oppdage at måten å jobbe på er ganske så lik. Har man lært seg det ene, er altså opplæringsterskelen for andre program i samme familie ganske lav.
Hovedforskjellen mellom Blogger og Page Creator er primært at Blogger åpner for interaktivitet, mens Page Creator produserer statiske websider. I praksis vil dette si at de utfyller hverandre i det faglige arbeidet. I Page Creator kan man legge inn tekster, etc. som man ønsker skal være umiddelbart tilgjengelig for brukerne. Dette kan dreie seg om tekststykker, filmsnutter, osv. I Blogger vil alle nye innlegg 'dytte' de eksisterende nedover, noe som er helt ok i de fleste tilfelle. Skal man imidlertid diskutere en tekst, et filminnslag fra YouTube, e.l. vil det være upraktisk at det aktuelle innslaget flytter seg nedover jamnt og trutt. Da legger man heller inn en lenke til en Page Creator-side i sidekolonnen i bloggen.
Veldig enkelt - og definitivt ryddig!
Hovedverktøyet så langt er altså Blogger, med Page Creator som en flott tilleggsfunksjon.
Har man et annet bloggested fra før av, kan man selvsagt bruke det :)
Etter at prosjektet er avsluttet, vil jeg komme tilbake med en sluttvurdering av Blogger som pedagogisk verktøy..


Oppsett og organisering av bloggene

Det er helt avgjørende at læreren selv har oversikt over hvorledes en blogg settes opp og vedlikeholdes. Er ikke det tilfelle, bør man definitivt øve seg på forhånd. Det hele er så enkelt at man ikke behøver å sette av så altfor mye tid til det. Dette har jeg for øvrig kommentert i avsnittet 'Til læreren' ovenfor. Opprett en testblogg og lek med de forskjellige funksjonene. Det er den beste måten å lære dette på.
Straks man føler seg rimelig sikker, er det bare å sette elevene i gang. Husk at elevene ikke nødvendigvis har noen kunnskaper om blogging fra før av. La dem gå gjennom den samme læringsprosessen som du selv har vært gjennom. Det er gjennom prøving og feiling man lærer best. De fleste elever har en eller annen hobby eller interesse som de kan presentere i forsøksbloggene sine. Når dette er gjort, kan de kommentere hverandres blogger på en seriøs og anstendig måte.


Sett sikkerheten i høysetet

Det er svært viktig å understreke hvor viktig det er å ivareta sikkerheten. Elevene må advares mot å legge ut navn, adresser, etc. som gjør det mulig for eventuelle kjeltringer å identifisere dem.
I denne sammenhengen er det også greit å påpeke hvor uheldig det er å legge ut identifiserbart stoff som kan ha en negativ effekt i fremtiden. Det er for eksempel ikke så sikkert at en potensiell arbeidsgiver vil sette pris på 'morsomme' bilder fra klassefester, o.l. Nevn for elevene at de ganske sikkert vil bli Googlet i forbindelse med jobbsøknader i fremtiden.
Bruker man sunt folkevett, og vet at man jobber i full offentlighet, burde dette gå fint.
Microsoft har en informasjonsside om sikkerhet.
Her er også en lenke til tre videoer som det er lurt å se :)


Opphavsrett

Bloggarbeidet innebærer også en utmerket anledning til å gjennomgå spørsmål knyttet til opphavsrett.
Skolenettet har en oversiktlig og grei side om lov og rett knyttet til arbeidet på internett. Der finner du også en brukervennlig søkeside der kan du raskt finne svar på hva du kan gjøre med andres verk.


Vurderingskriterier

Kommer! Vi har en gruppe ved DNSCB som jobber spesielt med dette. Burde selvsagt vært på plass FØR prosjektet startet, men det går litt fort i svingene her...


Presentasjon av innholdet

Først av alt ble elevene informert om at dette er et undervisningsprosjekt, og at jeg foretar løpende vurdering av produktene som blir presentert. Useriøst, rølpete språk og innhold trekker da naturlig nok kraftig ned. Det er greit med en ungdommelig og frisk tone, men det går en grense for hva som blir akseptert.
Kommentarer som 'jævla feite sider', 'fy f... for noe dritt', osv. blir ikke akseptert. Positive kommentarer til andres arbeid er alltid hyggelige. Negative kommentarer bør utformes på en saklig måte og ikke virke støtende. Det går faktisk an å gi negativ kritikk på en høflig og korrekt måte.
VG har en kortfattet og oversiktlig oversikt over hva du generelt sett bør unngå å gjøre på nettet.
Det er også viktig å informere elevene om at det er den kompetansen de innehar ved avslutningen av prosjektet som er avgjørende for sluttevalueringen.


Lesevennlighet

Organiseringen av kolonner, rader og elementer er svært enkel. Det dreier seg kun om å velge struktur i et av malsettene i Blogger.
Fargevalget bær man imidlertid bruke noe mer tid på. Det er viktig å velge bakgrunns- og skriftfarge som kontrasterer hverandre og gjør teksten lettleselig. Det er svært slitsomt å lese tekst på mørk bakgrunn. Dersom man også skal vise teksten på en prosjektor, må man være ekstra nøye. Oppløsningen blir da dårligere, og tekst som kan leses på PC-skjermen er ofte uleselig på lerretet.
Man bør også ha lesevennligheten i bakhodet når man bestemmer tekstformatteringen. For små tegn, kjempestilige, men originale, fontvalg, skriftfarge, osv. har mye å si for lesbarheten.
Dersom man virkelig ønsker at flest mulig leser bloggen man lager, er det svært viktig at bakgrunnsfarge og fontvalg gjør teksten lettlest og innbydende.


Bilder, lyd og video

Egenprodusert
YouTube
osv,
Kommer senere...


De ulike fasene i bloggeprosjektet

Etter at arbeidsbloggene er satt opp, sender samtlige elever bloggadressene sine til lærer.
Lærer setter opp en 'samleblogg', der han legger ut samtlige elevers bloggadresser, gjerne tematisk organisert, etter hvert som prosjektet utvikler seg.
I dette tilfellet følger vi denne progresjonen:

1. Opplæring
2. Bloggene lages
3. Elevene velger ulike litterære begrep/virkemidler som de ønsker å skrive om fra en liste satt opp av lærer.markeres av lærer etter hvert som de blir valgt.
4. Elevene legger inn minst EN kommentar til hverandres arbeid.
5. Elevene bruker ovenfor definerte begrep/virkemidler i arbeidet med en selvvalgt tekst (lærer ordner tekster for de som ikke finner på noe)
6. Resultatet av dette arbeidet (tolkningen, osv.) legges ut som eget blogginnlegg.
7. Samtlige elever går inn i hverandres blogger, leser hverandres tekster, og kommenterer som ovenfor.
8. Lærer evaluerer hver enkelt elevs tekstarbeid og kommentarer.
9. Vurderingen legges ut i aktuell læringsplattform, eller som Google Dokument

Produkter

Disse er foreløpig svært uferdige, men nok er gjort til at man kan få noen inntrykk:
Samlesiden for bloggene


Måloppnåelse

Elevenes utbytte
kommer!
Lærerens utbytte
kommer!